Reisebrev fra India - Ashram-livet.

I skrivende stund er jeg godt i gang med min fjerde uke i India, og dagene suser forbi. Det er snart på tide å dra videre til neste sted (onsdag reiser jeg til New Delhi), og det blir nok et lite sjokk for kropp og hode, etter 3 rolige uker på dette nydelige ashramet jeg er på nå.

Sivananda Yoga Ashram i Meenakshi Madurai, er et fantastisk flott og idyllisk sted, helt sør i India. Som de fleste ashram ligger det litt avsides, vekk fra byliv og mennesker – et sted hvor du kan finne litt ro, og dykke dypere inn i yoga og meditasjons-praksisen din.

Alle er velkommen, uansett om du er ny til yoga, eller erfaren, og uansett hvilken yogaretning du vanligvis følger, så lenge du respekterer reglene her (strenge regler for leggetid, når du skal stå opp, oppmøte, og bruk av mobiltelefon osv). Alle reglene er laget for at du skal kunne hengi deg til praksisen, og legge fra deg alt annet,.

3 uker her har vært intenst til tider, men jeg er utrolig glad for at jeg bestemte meg for å dra hit, og gleder meg til å dele alt jeg har lært med dere. Vi har forelesninger og studiekvelder, og veldig flinke og dedikerte lærere som fokuserer mye på yogafilosofi og hvordan vi kan ta med oss yoga i livet, forbi matta. To av lærerene er Swamier/munker, og den ene bor delvis i en hule i Himalaya-fjellene!.

Hva yoga «er», har endret seg litt for meg, i disse tre ukene. Vi gjør masse asanas (det vi kaller yoga her hjemme), men yoga er så mye mer enn dette, og det merker man spesielt i India. Yoga kan være hengivelse til noe større enn deg selv, yoga kan være synging/chanting, yoga kan være å gjøre andre en tjeneste hvor du ikke forventer noe i retur, yoga kan være meditasjon, og yoga kan være pusteøvelser og asanas. På dette ashramet fokuserer de veldig på at du må spørre deg selv hvorfor du gjør yoga, og definere selv hva yoga er for deg. Men at det hele handler om balanse, å skape mer harmoni i livet, og ikke om å «overvinne» kroppen eller være i krig med seg selv. Gi kroppen din mer kjærlighet, elsk begresningene du har, og vær tålmodig. Tålmodigheten på matta vil gi deg styrke til å være tålmodig ellers i hverdagen, og du kan ta med deg yoga inn i alt – måten du spiser på, måten du behandler andre på, og ikke minst måten du behandler deg selv på.

Jeg har blitt bedre kjent med meg selv disse tre ukene, både på og av matta, kjent på at kroppen har blitt sterkere og åpnet seg opp, men også kjent på begrensninger og tankemønstre som kommer litt «i veien». Og sånn er det å være menneske. Jeg øver meg på å rydde bort tankene om at alt skal være perfekt, og se gleden i det som er. Som den ene Swamien sier:

«Perfection means the fun of learning is gone!»

Og jeg er helt enig. Det handler ikke om å bli «best», eller å få til alle de avanserte yogaposisjonene, selv om det noen ganger kan føles slik. Yoga handler om balanse og harmoni i kropp og sjel - og veien dit er igjennom å praktisere, skape en rutine, og stadig minne seg selv på hvorfor du gjør yoga.

Yoga-stilen vi gjør heter Sivananda Yoga, en ganske ren form for Hatha Yoga, med faste posisjoner (men lærerene har lov til å «bytte ut» posisjonene, og endre litt på sekvensen). Vi holder posisjonene ganske lenge, noe som har vært en liten utfordring, men som jeg nå har lært meg å like. «Sthiram Sukham Asanam» - yoga posisjoner skal være stødig og gjøres med ro i kroppen. De fokuserer også veldig på «avslapping», både før, etter og imellom yogaposisjonene, og at det er her den helende effekten av yoga virkelig kan føles på kroppen.

Det har vært spennende å oppleve denne formen for yoga, men de er også flinke til å understreke at alle yoga-retninger fører til det samme målet. Så finn den retningen som passer best for deg. Personlig gleder jeg meg nå til å gjøre litt mer dynamisk yoga igjen – YamYoga stilen med flyt og bevegelse, kanskje med noen dråper av Sivananda-filosofien ;)

Utenom all yogaen, kan jeg fortelle at India er akkurat slik som jeg trodde (hittil). Strømmen forsvinner stadig, internettet kommer og går, vi sover på harde senger, dusjer med en bøtte, og lever livet på ashramet sammen med kyr, hunder, katter og sommerfugler, men også noen rotter, mus, skorpioner, og edderkopper. Men det høres værre ut enn det er, vanligvis ser jeg bare kyr, hunder og edderkopper :) Hvite kyr er hovedsaklig et Sør-Indisk fenomen har jeg hørt, de er utrolig fine å se på.

Vi har rundt 30 grader hver dag («vinter» i India!), men vi holder oss i skyggen omtrent hele tiden. På ashramet er vi en god miks av europeere, amerikanere, og indere, i alle aldre, og alle er utrolig hyggelige – vi «bonder» over vår felles interesse for yoga, og deler historier om India og livet utenfor. Noen er på en kort «ferie», andre har reist rundt i India i mange måneder, om ikke år.

Nå reiser jeg videre til New Delhi, og skal på en liten reise rundt om i Nord-India for å oppleve mer av kulturen, før jeg ender opp i Goa. Mindre yoga - mer sightseeing og ganske sikkert et kultur-sjokk! Gleder meg!